Netet e mija mbledhin
ne nje ndjesi
te kadifenjte
vegimet e dites dhe sebashku ,
marim Udhen
e Qumeshtit ,
drejt enderrimit te te nesermes .
Nata
perdor mantelin e saj
te Aladinte
dhe fluturimit tone ,
leme
vazhden e yjeve
delfin pilot ,
per ikjen
drejt mrekullise qe na pret ,
ne klithmen
e pare
te Agut foshnjak .
Enderrimi im ,
shoqeron buzeqeshjen
Henore ,
Oazit
te mrekullive shpirterore
dhe Harpa e ndjenjes ,
madheshton
renien e deshirave ,
ne boten e lumturise .
Me duhet te nisem !
Ndoshta
pershendetemi
ne nje yll ...
Klarita Selmani ©

No comments:
Post a Comment